"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


torsdag 26. februar 2009

Ny, flott skiløype






































Tur 12-09: For andre gang i vinter dro vi til mine hjemtrakter for å prøve den nye skiløypa. Det ble full klaff.
Se fotoalbum

I Melum har riktignok Orsjøløypa eksistert i mange år. Men i år er den store nyheten at idrettslaget har gått til anskaffelse av en hendig liten løypemaskin. Denne gjør løypene mye flottere enn da man brukte snøscooter, og ikke minst er jobben enklere og raskere for løypekjørerne. Første gang tok turen i år, var maskinen dessverre ikke i orden. Men denne gangen ble det full klaff. Et formidabelt snøvær lørdag ble avløst av oppholdsvær og til dels solskinn søndag. Dette utnyttet både vi og løypekjørerne, slik at vi gikk i rykende ferske spor. Løypa går i nydelig telemarksskog og det gjør meg alltid glad å nyte stillheten og naturen her. Nå er det ekstra gøy å kunne la mine egne unger få oppleve den samme naturen og kanskje vil de også oppleve den samme gleden. I alle fall gikk vi de vanlige 500 metrene før vi gravde oss ned til bakken og fyrte opp bålet. Ungene koste seg i snøen, med besteforeldre og tante som villige lekekamerater. Etterpå gikk vi samme vei tilbake. Ikke noen lang tur, altså, men det spiller ingen rolle så lenge ungene sitter igjen med en god naturopplevelse. Det vet jeg de gjorde denne gangen også...
Oppsummering:
Tid: Lørdag 22. -søndag 23. februar
Sted: Melum, Skien.
Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie.
Vær: lørdag 0, tett snøvær, søndag -1 overskyet/sol, vindstille.

mandag 9. februar 2009

Drømmedag i snøen

Tur 10-09: Blå himmel, nysnø, vindstille og noen minusgrader. Det ble en fantastisk tur på ski denne søndagen.


Vi bestemte oss på lørdag etter å ha sjekket værmeldingen. Det lå an til en perfekt ski-søndag. Det skulle vise seg å slå til. Jeg hadde lyst til å prøve Toplandsheia - for første gang i år. Vi var ikke alene - det var hundrevis av folk i løypene da vi kom fram. Løypene var helt nykjørte og vi gikk innover, både Erlend og Marie var fornøyde. Marie holdt 500 meter. Da skjønte vi at det var på tide med en bål-rast. Vi fant en fin solhelling og gravde oss ned til bakken for å få fyrt bålet. Det var nesten meteren med snø, så jobben var til å bli svett av. Etter at pølsene og kjeksene var fortært, dro Erlend og mamma ut på 3,5 kilometeren, mens jeg og Marie gikk tilbake til bilen. Erlend har tidligere gått maksimalt 1,5 kilomtere, så dette var kjempepositivt.

På veien hjem fra Toplandsheia, stusset vi over en stor ansamling folk og mennesker langs riksvegen ved Søre Herefoss. Det viste seg å være ei gaupe, en flokk med jegere og andre nyskjerrige. Vi stoppet og tok med oss ungene for å vise dem et av de flotteste dyrene vi har i de norske skogene. Ingen av oss har sett en frittlevende gaupe før, så det var interessant. Selvsagt hadde vi ønsket å se en i levende live, men det får så være. Forhåpentligvis er ikke gaupekvotene satt for romslige, slik at det fortsatt er håp om en økende stamme.


Oppsummering:
Tid: Søndag 8. februar
Sted: Toplandsheia, Birkenes.
Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie.
Vær:lørdag -5, sol, vindstille.